Mannen som elsket Yngve

Fredagen før påskeferien var i i 1STA så heldige at vi fikk traske opp til kinosalene i sandvika og se på "Mannen som elsket Yngve". Den negative delen med denne dagen var at vi måtte skrive en filmanalyse av denne filmen senere, så her er altså min filmanalyse til "Mannen som elsket Yngve"

Denne filmen er basert på Tore Renbergs roman med samme navn. Den ble spillt inn i Norge (Stavanger) i 2007, og hadde sin premiere 13. Mars 2008. Regisøren heter Stian Kristiansen, og noen av hovedskuespillerne i denne filmen er: Rolf Kristian Larsen (Jarle Klepp) og Ida Elise Broch (Kathrine).

Filmen handler om helt vanlig sytten år gammel ungdom som heter Jarle Klepp. Han bor i Stavanger, og lever i slutten av åtti-tallet. I starten av filmen blir vi introdusert til Jarle og hans vennegjeng, blant annet hans kjæreste Kathrine. Vi får også vite at han spiller i et band og at han lever et nokså perfekt liv, helt til han kommer på skolen en dag og det sitter en ny elev i klassen. Den nye gutten heter Yngve, og han er høy, blond og blir i noen deler av filmen sammelignet med en gresk gud. Jarle blir med en gang dypt forelsket, selv om det til tider virker som han prøver å gjemme bort denne forelskelsen. Men til tross for dette er forelskelsen hans så sterk at han begynner å glemme sine normale aktiviteter som å øve med bandet og være med sin kjæreste Kathrine, og heller tilbringe tid med Yngve. Dette skaper mye frustrasjon i livet hans, og han stiller seg selv mange spørsmål rundt sin seksualitet, noe som heller ikke hjelper på stressnivået. Filmen utvikler seg til å bli veldig dramatisk, men også veldig hjertevarmende for mange.

Mange filmkritikere har regnet denne filmen som en revolusjon for filmindustrien i Norge, og det har de all rett til å si. Det er tydelig at skuespillerne i denne filmen vet hva de driver med, og at de er godt kjent med hverandre slik at de kan ha det morsomt når de er i rampelyset. Filmen leverer også mange personlige stunder, hvor det føles ut som skuespillerene snakker direkte til deg. Et eksempel på dette er helt i starten når vi først blir introdusert til Jarle. Han ser rett inn i kameraet og forteller om ting som iPod, noe som ungdom og voksne idag kan kjenne igjen. Men jeg syntes det fremdeles mangler mange småting som er vanskelig å sette ord på, men som bare legges merke til av å se filmen selv. Det er mulig at jeg som bare liker Hollywood action og komedie ikke kan dra ut alle de positive delene av denne filmen, og at det jeg sier er bare tøv. Men allikevel syntes jeg det er interessant at det er ikke bare jeg som syntes dette, men også flertallet av de jeg har snakket med som har sett denne. Og selv om vi er alle ungdommer, kan vi ha et poeng i at det er for lite variasjon, eller for lite spenning i filmen.

Men alt i alt så må jeg si at det var en bra, og underholdende film. Jeg likte spesielt starten og slutten, og det gjør at jeg kanskje drar karakteren fra en firer opp til en femmer. Men jeg vil ihvertfall anbefale denne filmen til alle som er født mellom 1965-80, og kanskje til noen ungdommer som liker denne typen film.