fredag 2. mai 2008

Reklame, å rope!

Reklame kommer fra det latinske ordet "reclamare", som betyr å rope. Da er det kanskje ikke rart at det er det en reklame nettopp prøver å gjøre: Å rope til deg!. En reklame er en annonse, en video, et bilde, etc som forsøker å fange blikket ditt til å selge et produkt eller en tjeneste. Den gjør dette ved å bruke såkalte stoppeffekter, som drar blikket ditt mot reklamen. Et eksempel på en stoppeffekt kan være at man bruker stor og fargerik skrift, men også at man bruker store overdrivelser og morsomme kameravinkler.

Men stoppeffekter er ikke det eneste reklamer tar i bruk, de tar også i bruk "reklamespråk". Det dette gjør er at man får følelsen av at reklamen "snakker" til deg, ved å bruke "du" og "dere" i reklameteksten. Men det kan også være at man bruker "sleng-språk" som gjør at reklamen retter seg mot en spesiell aldersgruppe. Noen eksempler på reklamespråk er "Du vil få synlige hvitere tenner etter bare 3 uker", eller "Biffa bolt-on. Blei bonk.", som nok er rettet mot en ung aldersgruppe.

Nå skal jeg presentere en reklame som jeg skal "analysere", slik at dere får et innblikk i hvordan en reklame er bygd opp. Reklamen jeg har valgt å presentere er laget av NBA (National Basketball Assosiation), og er en del av en reklamekampanje for deres Playoffs i 2008.

Reklamen kan dere se her


Denne videon viser altså 2 stjernespillere fra 2 forskjellige lag som skal spille mot hverandre i sluttspillet for NBA. Dette er bare et av mange videor som er en del av reklamekampanjen, og dere kan se alle her og på YouTube.

Så tilbake til analyseringen. Først vil jeg si litt om førsteinntrykket til denne reklamen. Siden jeg er en stor basketballfan vet jeg selfølgelig hvem disse spillerne er, og det gjør at jeg med en gang blir interresert av å se dem ved siden av hverandre. Det får meg også til å lure på hva dette er, og får meg til å utforske det nærmere.

Så vil jeg si litt om hvilken mål- og aldersgruppe jeg syntes reklamen er rettet mot. Reklamen er helt tydelig rettet mot basketballinterreserte av alle aldersgrupper. Jeg tror at f. eks en 80-åring ville fått like mye gåsehud av å se denne reklamen som jeg gjorde.


Reklamen har også inspirert TIME Magazine

Når det gjelder stppeffektene i denne reklamen, så syntes jeg at øyet ditt ikke nødvendigvis tiltrekkes av et spesiellt punkt på reklamen, men heller at blikket rettes mot helheten av reklamen. Nemlig de to ansiktene stående ved siden av hverandre. Samtidig legger du merke til hvor nøye redigeringen er både i bildet og i stemmen til de to, og det får deg til å bli begeistret av selve produktet, noe som får deg til å få lyst til å se på kampen de reklamerer for.

Når det gjelder layouten og bildespråket i reklamen, er kanskje dette noe av det mest fasinerende med reklamen. Måten de har klart til å få et perfekt skille mellom de to anisktene slik at det ser ut som et hode, men samtidig som man ser at det er to individer, er noe som skaper en "beundrende" stemning. Det gjør at f. eks at man slipper å bli distrahert av at kamervinkelen byttes stadig vekk, men at man heller kan slappe av og fokusere på det du har lyst å fokusere på. Dette er noe som gjør det lettere å tolke reklamen, og også lettere å nyte reklamen.

Til sist vil jeg bare si litt om det siste virkemiddelet i reklamen: musikken. Musikk er ofte noe som setter stemningen i en reklame, og det gjorde den definetivt i denne reklamen også. Ikke bare er redigeringen av reklamen spektakulært, men også hvordan musikken er synkronisert med filmen, er veldig fasinerende. Det er helt klart noe som får deg til å få gåsehud, som helt klart er et signal for at reklamen har hatt et intrykk på deg!

Alt i alt syntes jeg dette er en av de beste reklamekampanjene jeg har sett, og jeg håper dere likte den også! Legg gjerne igjen en kommentar hvis du vil si noe om reklamekampanjen, eller hvis dere har noen meninger om blogginnlegget!

fredag 25. april 2008

Vær Avhengig

Siden dette er min norskblogg, tenkte jeg jeg skulle fortelle dere en morsom historie som selvfølgelig er norskrelatert:

Etter jeg kom hjem fra skolen igår, gikk jeg inn på kjøkkenet og fant en lapp hvor det sto: "Drammen Malersenter kommer og maler blokkene den 14. Mai. (Vær avhengig)"
Etter å ha lest gjennom den lappen et par ganger, tenkte jeg mer og mer på hvorfor jeg skal være avhengig når Drammen Malersenter kommer? Men jeg tenkte ikke mer på det og la lappen til side. Når faren min kom hjem viste jeg den til han, og selv ikke han skjønte hva de mente med "vær avhengig". Etter å ha grublet over det et par minutter skjønte vi det. Kanskje vi skulle legge ordene sammen? Ja, selvfølgelig! Da blir jo ordet "Væravhengig", det hørtes mer rimelig ut!

Grunnen til at jeg ville skrive om denne historien er fordi jeg vil vise alle som leser denne bloggen hvordan små gramatiske feil i hverdagen kan endre utkommet av noe. Nå var ikke dette et krisetilfelle, men det kunne vært en "Heng ham ikke..." situasjon.

fredag 28. mars 2008

Mannen som elsket Yngve


Fredagen før påskeferien var i i 1STA så heldige at vi fikk traske opp til kinosalene i sandvika og se på "Mannen som elsket Yngve". Den negative delen med denne dagen var at vi måtte skrive en filmanalyse av denne filmen senere, så her er altså min filmanalyse til "Mannen som elsket Yngve"

Denne filmen er basert på Tore Renbergs roman med samme navn. Den ble spillt inn i Norge (Stavanger) i 2007, og hadde sin premiere 13. Mars 2008. Regisøren heter Stian Kristiansen, og noen av hovedskuespillerne i denne filmen er: Rolf Kristian Larsen (Jarle Klepp) og Ida Elise Broch (Kathrine).

Filmen handler om helt vanlig sytten år gammel ungdom som heter Jarle Klepp. Han bor i Stavanger, og lever i slutten av åtti-tallet. I starten av filmen blir vi introdusert til Jarle og hans vennegjeng, blant annet hans kjæreste Kathrine. Vi får også vite at han spiller i et band og at han lever et nokså perfekt liv, helt til han kommer på skolen en dag og det sitter en ny elev i klassen. Den nye gutten heter Yngve, og han er høy, blond og blir i noen deler av filmen sammelignet med en gresk gud. Jarle blir med en gang dypt forelsket, selv om det til tider virker som han prøver å gjemme bort denne forelskelsen. Men til tross for dette er forelskelsen hans så sterk at han begynner å glemme sine normale aktiviteter som å øve med bandet og være med sin kjæreste Kathrine, og heller tilbringe tid med Yngve. Dette skaper mye frustrasjon i livet hans, og han stiller seg selv mange spørsmål rundt sin seksualitet, noe som heller ikke hjelper på stressnivået. Filmen utvikler seg til å bli veldig dramatisk, men også veldig hjertevarmende for mange.

Mange filmkritikere har regnet denne filmen som en revolusjon for filmindustrien i Norge, og det har de all rett til å si. Det er tydelig at skuespillerne i denne filmen vet hva de driver med, og at de er godt kjent med hverandre slik at de kan ha det morsomt når de er i rampelyset. Filmen leverer også mange personlige stunder, hvor det føles ut som skuespillerene snakker direkte til deg. Et eksempel på dette er helt i starten når vi først blir introdusert til Jarle. Han ser rett inn i kameraet og forteller om ting som iPod, noe som ungdom og voksne idag kan kjenne igjen. Men jeg syntes det fremdeles mangler mange småting som er vanskelig å sette ord på, men som bare legges merke til av å se filmen selv. Det er mulig at jeg som bare liker Hollywood action og komedie ikke kan dra ut alle de positive delene av denne filmen, og at det jeg sier er bare tøv. Men allikevel syntes jeg det er interessant at det er ikke bare jeg som syntes dette, men også flertallet av de jeg har snakket med som har sett denne. Og selv om vi er alle ungdommer, kan vi ha et poeng i at det er for lite variasjon, eller for lite spenning i filmen.

Men alt i alt så må jeg si at det var en bra, og underholdende film. Jeg likte spesielt starten og slutten, og det gjør at jeg kanskje drar karakteren fra en firer opp til en femmer. Men jeg vil ihvertfall anbefale denne filmen til alle som er født mellom 1965-80, og kanskje til noen ungdommer som liker denne typen film.

torsdag 6. mars 2008

Presidentvalget i USA

Dette innlegget måtte vel komme på et eller annet tidspunkt? Jeg kan ikke kalle meg en ordentlig "halv" amerikaner hvis jeg ikke uttrykker meg selv om presidentvalget offentlig vel? Derfor bestemte jeg meg for at denne ukens blogginnlegg skal handle om nettopp dette: "Eselene mot elefantene!"

Oppgaven er: Er det noen nyheter du har lagt spesielt godt merke til i det siste? Gi eksempler på nyheter, og forklar hvorfor dette er godt stoff.

Besvarelsen min er ganske enkel: Nyheten jeg har lagt mest merke til i det siste er presidentvalget i USA, og med mest fokus mot demokratene. Grunnen til dette er fordi begge kandidatene på venstre siden kommer i historiebøker, OG det er et veldig tett løp mellom dem. Spesielt i norske medier, men også internasjonale medier har dette vært et av, hvis ikke hovedtemaet i nyhetene. Derfor er det ikke rart at selv en vanlig ungdom som meg som ikke leser avisen så mye, også kan med seg disse nyhetene bare ved å kun kaste et kort blikk på avisen ved frokostbordet.

Men grunnen til at jeg valgte disse nyhetene er ikke bare fordi de er kjente, men også fordi det er veldig godt stoff. Ikke bare er det spennende å lese om, men man får også videre kunnskap om internasjonal politikk som kan være nyttig å ta med seg videre i livet. Allerede så har jeg lært mye om hvordan det politiske systemet i USA fungerer, og det er enda mange måneder igjen før valgene er over, så det er enda mye kunnskap å hente. I tillegg så er det viktig å med seg årets valg, fordi det kan forandre verden fullstendig. Og da er det nyttig å vite hvem som vant, og ikke minst hvordan de vant.

Til slutt vil jeg bare si lykke til til Barack Obama, som hadde hatt min stemme hvis jeg hadde vært gammel nok til å gi en!

PS: Her kan du finne mye spennende om presidentvalget

onsdag 20. februar 2008

"Korleis" kan jeg bli bedre i nynorsk?


Hvordan er det mulig å bli bedre i et fag som nok 80% av alle videregåendeelever rundt omkring i Norge (inkludert meg) syntes er unødvendig og kjedelig? Svaret er enkelt: Ha tungen rett i munnen og ØV, ØV, ØV! Som et gammelt ordtak sier: øvelse gjør mester, kunne det ikke vært mer nøyaktig når det gjelder nynorsk. Hvis du har motivasjonen, og en god læringskilde, er det ikke tvil om at du blir en ekspert i nynorsk på kort tid. Det eneste problemet er motivasjonen.... Hvor skal man få lysten til å bli god i nynorsk? Hvorfor burde man ha denne lysten i det hele tatt? Kanskje karakteren din er nok motivasjon, men etter man er ferdig med videregående skal jeg nok vedde på at nynorsk er det første som trenger seg ut av kunnskapen din.

Men tilbake til temaet: Hvordan blir man bedre i nynorsk? Våre norsklærere har vært så snille og gitt oss lenker til mange gode læringskilder innen nynorsk som jeg gjerne vil dele med dere. Disse lenkene er:

http://www.sprakrad.no/Skole/Nynorsk.nett.no/Oevingar/
http://www.sprakrad.no/Skole/Nynorsk.nett.no/Minigrammatikk/

I tillegg har de gitt oss en lenke til en "miniordbok":

http://www.sprakradet.no/Ordboeker/Fra_bokmaal_til_nynorsk/ Læreplanmål: 4c) Språksammenlikning

Hvis du tar deg tid til å se igjennom disse sidene og pugge dem skikkelig, vil du nok se en forbedring i nynorsken din. Jeg anbefaler derfor alle som leser dette blogginnlegget til å ta en titt innom disse sidene.

Til slutt vil jeg bare si: Hvis noen har noen meninger om nynorsk, eller hvordan man kan bli bedre i det, legg igjen en kommentar! Jeg leser alle kommentarer selv om det bare er tull, så ikke vær redde for å si din mening!

-Niklas

torsdag 14. februar 2008

Bærum. En revolusjon til det norske språket?


Bærum har nok som mange vet et stempel for å være snobbete og bortskjemt. Også måten vi snakker på her er veldig unikt. Det legges kanskje ikke så mye merke til hvis du snakker med den eldre generasjonen, men hos ungdommer vil du nok legge merke til mange forskjeller: Engelsk har blitt mer og mer tatt i bruk. Skj-, kj-, og sj lydene begynner å høres ut som en felles lyd. Og slengord er flittig tatt i bruk.

Det er da litt merkeligt å tenke over at siden ca. 1/4 av Norges befolkning befinner seg i Østlandet, og som er "samlepunket" for hele Norge, at disse trendene kan kanskje bli utvidet til resten av landet. Kanskje på grunn av internett og TV så vil dialekter begynne å forsvinne, og vi vil se store endringer i hvordan folk snakker og skriver til hverandre. Fordi disse trendene vil nok ikke bare gå ut over det muntlige, men også det skriftlige.

Bare tenk deg en samtale mellom 2 typiske ungdommer fra Bærum. Der høres vel slikt ut:

-Halla, skjer a?
-Nei, chillern. Tok en bab på go-go, det var smud ass!
-Nice! Jeg ditcher matten imorgen, erru med? Er serr keen på å bare "laxen" til vinterferien.

Dette ser kanskje litt merkeligt ut når det er skrevet ned, men det er faktisk sånn vi snakker i Bærum! Jeg har selv lagt merke til at bare på et par år har måte vi snakker på endret seg, og det vil bare fortsette å bli mer og mer vanlig.

Er Norge klar for en slik endring i språket? Jeg tror det. Det blir godt med en liten endring fra det gamle og kjedelige, og heller bare "chille" når du prater og slippe å tenke på riktig uttale. Du kan godt hate meg for å si noe slik, men da sier jeg bare "sorry mac, but thats just the way it is!"

torsdag 7. februar 2008

Mine tre valgte blogger

Hei igjen alle sammen! Beklager at det har tatt så lang tid å få skevet en ny blogg. Jeg vet det er mange ivrige lesere der ute som trykker på refresh-knappen sin døgnet rundt på min bloggside i håp om å få se et nytt innlegg, så her har dere det:

I dette innlegget skal jeg ta for meg tre forskjellige blogger fra nettet og sammeligne dem, samt si hva jeg syntes om dem. Bloggene jeg skal ta for meg er:
Petter Solbergs blogg: http://www.vgb.no/20075
Gatemote i Oslo: http://www.oslostil.com/
Broren min og hans venn sin USA blogg: http://www.bvif.no/basket/lag/3B/index.php?c=114&kat=Nils-Paul+og+Daniels+blogger

Jeg begynner først med en liten sammenligning av de tre bloggsidene så forteller jeg litt om hver enkelt etterpå. Det jeg ser som er likt og veldig fint med alle tre er at det første øynene dine blir rettet mot når du kommer inn på sidene er et bilde. Dette gjør at man med en gang kan se hva og hvem bloggen dreier seg om, og det gjør det lettere å komme igang å lese blogginnleggene. Også noe man legger merke til er bruk av farge og kul og hipp tekst som i hvert fall jeg syntes var kult.

Petter Solbergs blogg:
Jeg syntes denne bloggen var helt grei, den er absolutt ikke en av mine få favoritter. Det jeg likte med siden var at det var mange bilder og nokså korte inlegg som gjorde det enkelt for å lese teksten. Jeg likte også at man kunne forstå at det var autentisk materiale fra Petters egne tanker, og ikke fra en eller annen manager som tar seg av drittarbeidet hans. Det jeg ikke likte var at innleggene handlet mye om det samme, noe som gjorde siden det kjedelig i lengden.

Gatemote i Oslo:
Selv om dette tydeligvis er en ganske "jentete" blogg, som nok ikke ble opprettet for å underholde menn, syntes jeg det var en morsom blogg med mange fine bilder. Som i Solbergs blogg, likte jeg at det var mange bilder og lite tekst. Det var også fint at det var flere kommentarer enn innlegg. Personlig syntes jeg det er morsommere å høre mange eksempler fra andres meninger, enn å lese 2 timer om en persons meninger. Det jeg ikke likte med siden var at den var nokså komplisert laget. Det var vanskeligt å forstå oppbyggingen av siden, og hvordan man kom seg fra punkt A til B. Noe jeg heller ikke likte var at det meste handlet bare om kvinnelig mote (noe som jeg hadde forventet), men alikevel hadde jeg likt å se mer herremote som kanskje kunne vært litt mer spennende.

USA Bloggen:
Siden dette er min brors blogg ville det ha vært litt slemt av meg å si dårlige ting om siden hans, men siden jeg vet at mange lengter etter å høre min mening skal jeg ikke holde noe tilbake. Men beklageligvis må jeg skuffe dere og si at jeg ikke har så mye dårlig å si om denne bloggsiden. Inleggene kunne ha kommet litt oftere og vært litt kortere, og det kunne ha vært flere bilder, men ellers er dette min favoritt bloggside. Jeg liker veldig godt måten innleggene er skrevet på. De gjør at man får et bilde av hvordan collegelivet i USA er, noe som nok mange norske ungdommer drømmer om å få oppleve en dag. Jeg liker også at bloggerne går inn i detalje slik at innleggene blir mer morsomme å lese.

Det var det jeg hadde å si om disse tre bloggene! "Tune in" neste uke når jeg skriver et nytt innlegg på min fantastiske bloggside!

-Niklas